PATETISK! jeg er PATETISK!

all right folks! da kommer jeg med et av mine "skrive ut det jeg er irritert over og bare få det ut" øyeblikk!

Det er i grunn så lett som at jeg har fått nok av folk som lover og lover og lover ting men konstant bryter løftene sine.. Alle kan vike litt fra løftene sine, men når samme person/personer fortsetter å gjøre dette på repeat klikker det nesten for meg.
Kan du ikke holde det du lover så la vær å hiv ut i bøtter og spann.. Jeg er veldig godtroende med folk, jeg gir alle en sjanse, to, tre men når man nærmer seg fjerde gangen hvor jeg føler meg lurt, oversett eller med vilje tilsidesatt får jeg faktisk jævlig nok!
Jeg har i min vennekrets de menneskene jeg vil ha rundt meg nå, jeg har de jeg vil holde kontakt med og trives med.. men jeg er lei av å "luke ut" venner. Skal det hele tiden være sånn at jeg skal bli kjent og glad i de menneskene som totalt gir faen i meg og så lett lover ting og snur ryggen vekk en kort stund senere?



Helt seriøst, jeg er så fed up at jeg er på nippen av å grynte av irritasjon! haha I know.. pent syn ikke sant?
Jeg elsker bestevenninna mi til døde, kompisene mine og de andre fantastiske jentene jeg har rundt meg om dagen, men det er igjen noen fler fra min "krets" som har sklidd ut, og det uten en god grunn. Her er det snakk om null krangling, null lei av å være sammen, men bare rent love og love.. "i morgen da?" men det skjer ikke.. hadde man bare i det minste hatt en grunn for at det skulle bli sånn, og at det ikke skulle vært så patetisk som det faktisk er! Grunnen er ikke en gang den gode gamle "vi vokste fra hverandre"..

Jeg skal ikke glorifisere meg selv, men ja, jeg er en jævlig god venn om jeg får si det selv.. bevis på det er at de som ikke er vennene mine tar på seg ork og tid med å snakke dritt og finne på dritt om meg og hvordan jeg er som person, og forteller totalt det motsatte av det jeg er. Vær så god og gjør det om dere vil, men jeg skjønner ikke hvorfor de skal bruke energi på meg om de virkelig ikke tåler meg? Hva er vitsen.. Det de burde begynne å si er at jeg må slutte å slippe folk så lett innpå meg og gi så mye av meg selv. jeg vil ta vare på de jeg er glad i.. men det er ikke noen positivt at jeg over halvparten av tiden skal få en rygg snudd meg eller en "fuck deg" og overseelse i stedet for oppmuntring og kanskje litt vennlighet tilbake..
Jeg er oversett nok.. I dag er jeg forbanna pga det her.. men jeg er redd for at jeg skal løpe og si jaaaa når denne personen spørr om vi kan finne på noe igjen.. det gjør meg glad, men er det virkelig vits å ha det supert noen timer 1 dag med denne personen for så å bli totalt overkjørt flere uker etterpå?
Jeg vet svaret her er nei, men jeg forstår det ikke i hjernen min.. Det her ER PATETISK, jeg er patetisk, for jeg er dum nok til å bli lurt av vennlighet!


                        gode minner med venner som fortsatt sitter fast i livet mitt<3 Ceca, meg og Marilene


Det jeg trenger er tips om hvordan man skal være mer hardbarka.. men så er det det igjen at vennene mine sier at jeg er det, og jeg snakker rett ut til de med hva jeg mener og er veldig sånn : du er vennen min, du er IKKE vennen min... Så enkelt har det alltid vært for meg siden jeg er bestemt.
Men også er jeg "myk" og vil tro godt om folk, så selvom jeg vil si at du er min venn og du svarer ja, for så å overkjøre meg og bare gi blaffen.. fortsetter jeg å gi ut sjanser.. Jeg vil ikke mer.. men er ikke helt sikker på om jeg klarer det.

Det er lett å si jeg skal aldri bli overkjørt av den personen igjen.. men det er hardt når den personen kan svakhetene dine og sier de rette tingene.. Det må da være flere der ute som har en sånn person i livet sitt eller flere? hvordan i all verden kutter man den ut??

5 kommentarer

Nathalie Dahl Naalsund

09.des.2010 kl.22:16

hm er ikke helt sikker :/

Talie

09.des.2010 kl.22:17

haha uff da

Trenger noen nytt GratisDesign? klikk på mitt navn!♥

Vigdis Rikstad

09.des.2010 kl.23:40

Jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver. Sitter med akkurat de samme tankene over flere som betyr mye for meg og som har vært en stor del av livet mitt. Folk som du hele tiden må kontakte, ringe, sende sms til, som avtaler og avlyser gang etter gang, og som du ikke hører fra mer dersom DU IKKE TAR KONTAKT IGJEN FØRST! Det er forbanna irriterende og sårende, men så vil man så gjerne tro godt om alle og man gir sjanser på sjanser... Jeg tror man må legge det til side og ta vare på seg selv og ikke irritere seg for mye, fordi da blir man bitter... Dette er vanskelig altså...

Helene Andresen

09.des.2010 kl.23:50

Nathalie Dahl Naalsund: nei er vel vanskelig..;p

Helene Andresen

09.des.2010 kl.23:51

Vigdis Rikstad: Du skjønner veldig godt situasjonen da, ja det er vå vanskelig.. legge det fra seg og ta vare på meg selv er det jeg ønsker mest av alt.. jeg er ikke en bitter person, så det er også noe jeg ikke vil bli.. hehe begynner å jobbe med meg selv med en gang!

Skriv en ny kommentar

Helene Andresen

Helene Andresen

20, Moss

Jeg er meg, hjertetransplantert og 20 år, jeg jobber mot å bli stylist, så faget mitt nå er frisør, og fra å med våren 2012 ser jeg frem til å ta master i MakeUp og hårstyling i Stockholm, Bloggen min handler om livet mitt rundt veien dit og mine tanker og meninger! Kontakt: heleneand@live.no

Norske blogger bloglovin

Kategorier

Arkiv

hits