Skremmende å lære seg selv å kjenne

Det er ganske overraskende hva man finner ut om seg selv og livet sitt når du sitter sammen med en som spørr, virkelig lurer og "graver" (graver er litt feil ord men du skjønner?)
Det er ikke snakk om å snakke med psykolog eller noe sånt heller, men med tante.
Jeg har en tendens til å alltid svare "det går bra" 8 av 10 gangene har jeg veldig ofte heller ville sagt ifra om at "nei, nå går det ikke så bra.."
I dag sitter jeg faktisk med noen cm lavere skuldre, de begynte å synke i det småjentene var lagt og jeg og tante satte oss på kjøkkenet og hun spurte hvordan det gikk, jeg begynte å si bra og da sa hun "Du trenger ikke si det går bra for å si det siden det er enklere."
Så da første gang (faktisk) svarte jeg ærlig, "jeg er sliten, det er alt for mye på en gang, jeg orker ikke, men ellers går det bra, det er lettere sånn."

Har følt at jeg ikke er sterk lenger, at jeg har sunket sammen som en liten fille i hjørnet, men jeg har faktisk ikke det. Tante har fått meg til å innse at jeg faktisk er for sterk og at jeg må klare å faktisk snakke, få ut det jeg tenker og føler. Selvom det kanskje ikke gjør at jeg får vennene mine eller familien til å smile.
For ja det er det viktigste for meg, og har alltid vært, jeg setter alle andre foran meg selv, først skal du ha det bra - da har jeg det bra. Er du i knall humør - Blir jeg i knall humør.
Om jeg så må legge vekk det som gjør vondt gjør jeg heller det. For jeg mener at jeg vinner INGENTING på å gå rundt å være lei meg eller gråte en dag i livet mitt som kunne vært fyllt av latter og venner.
Jeg må lære meg å sette meg ned og bare "få det ut" på en måte.
Litt flott å vite at for at jeg skal bli en bedre person så må jeg bli MER egoistisk? hehe se den du.. bruker å være omvendt ;)

Som jeg sa for en stund siden så skulle jeg slutte å gjøre alle til lags det har jeg klart flott, hehe får røsket litt ugress i venneflokken da, men der er jeg en ganske dobbeltperson. Jeg sier alltid meningene mine, står for dem og forteller den det gjelder hva problemet mitt er med vedkommende osv, som ikke alltid er like populært. (Altså selvfølgelig.. klarer du ikke å stå for det du sier uansett om det gjelder en person eller hva som helst så hvorfor snakke dritt da? Kan du ikke stå for det ikke si noe! I hvert fall ikke til random folk rundt.) Men med mine innerste tanker som redsler, døden og hjertet mitt, de er jeg sjelden 100% ærlig om, der er det lettere å gjøre det om til en spøk, si det litt humoristisk og tjatte det vekk.
Sånn har det ikke vært her på Jessheim nå, tante er god å ha:)

Skal prøve å legge inn 1 time om dagen først nå som jeg kan bruke på å være ærlig mot meg selv. I hvert fall en begynnelse, så kanskje blir jeg kvitt de konstante klumpene i halsen og magen:)

Tante kommer straks hjem, kos da blir det laksewok! MmmMMm Voice står på, musikken strømmer og jeg kjenner (helt ærlig nå) at det går litt bedre med meg i dag :D

Oh! Fant ut hva jeg skal gjøre hver dag, for å få ut litt frustrasjon, skrike inn i en pute til pusten går ut av meg.. det er jo veldig frigjørende? Er det noen som har noen tips til hvordan man kan være ærlig med seg selv og få ut frustrasjon på så bare bring it on...? Need help


Screaming can be good

2 kommentarer

Basta

08.sep.2010 kl.15:52

fint innlegg! Stå på videre! :)

Helene Andresen

09.sep.2010 kl.18:41

Basta: Takk takk! :)

Skriv en ny kommentar

Helene Andresen

Helene Andresen

20, Moss

Er 20 år og holder på å utdanne meg frisør/make up artist veien for å til slutt få statusen Stylist:) Jeg blogger om min hverdag, det som faller meg inn og ugang som jeg kan komme til å finne på. Kontakt: heleneand@live.no

Kategorier

Arkiv

hits