Hjertetransplantasjon, tøft, hardt og nødvendig?

Ddet ordet har alltid føltes trygt for meg siden dagen jeg fikk nytt hjerte.. men nå er jeg blitt redd for det igjen.
3 årskontrollen gikk greit den, men jeg har ikke fått de svarene (heller ikke legene) som de ønsket seg.
Siste dagen etter angio, ble jeg tatt med inn av legen min Gude, han skulle fortelle meg hvordan ting lå ann, rett ut!

Kort summert da, jeg har fått en levring i hjertet (trombe) så har begynt på blodfortynnende så håper det skal vekk.
Skaden jeg fikk under forrige avstøtning som var veldig kraftig har ikke bedret seg noe heller, noe de da bekymrer seg for. Enten holder det seg sånn og jeg vil gå sånn her små dårlig i mange år, og må da sikkert bytte innen ikke fullt så mange år, eller det kan gå nedover, og jeg fikk beskjed om at ble jeg sykere nå, noe som helst mer tungpusten/hjertebank osv, vil de sette meg på ny transplantasjonsliste igjen..
siste alternativet er at hjertet tar seg opp og kommer seg igjen.. noe jeg virkelig virkelig virkelig vil jobbe hardt og få til selvom jeg ikke ser posititv på noen ting akkurat nå. Gude og de andre på legeteamet mitt håper så gjerne, men det siden hjertet mitt ikke har tatt seg opp noe på et år, hvorfor skal det begynne nå?



Hvorfor de nevner det så tidlig er fordi de ikke vil det skal gå så langt som forrige gang så jeg ikke blir satt på liste før det er krise, heller litt tidligere og ha tid.
Jeg har enn så lenge blitt sykemeldt i 2 måneder, fått fler medisiner, skal begynne å trene anderledes, vil forsøke å trigge hjertet mitt til å komme seg.. vil så veldig gjerne få det opp bare minst 1% for da er det håp om å slippe ny transplantasjon!

Såom 2 måneder blir det inn igjen og se ann om det finnes noen bedring i levringen hvertfall, og mer snakk om hva jeg mener og vil utover, jeg må bestemme selv (om det kommer til det) å bytte hjerte igjen.

Flere nedturer orker jeg ikke her, folk kaller meg sterk, men jeg har faktisk en grense, og akkurat nå er det alt for mye som jobber mot meg!
Men frem til den kontrollen skal jeg i hvert fall jobbe med å først få vekk all børen på skuldrene, snakke med jobb og utsettelse av lærlingtid, få i orden økonomien og gjøre alt jeg kan og presse hjertet til bristepunkt for å trigge det opp! føler det er et enten/eller nå..
gir meg ikke før jeg i det minste har prøvd.
Fuck det å måtte bli dårligere, kanskje dø, kanskje bytte hjerte igjen..
Det ender som det ender nå, blir jeg 30 skal jeg smile og takke for alle herlige år!
der er jeg nå.

Har sag nei til ny transplantasjon.. tror ikke jeg har nok krefter psykisk til å komme gjennom en ny runde, og ikke de rundt meg heller,. Men jeg vil ikke svikte familien min, hvordan kan jeg dra fra pappan min? bestevenn nivået vårt selvom vi kjefter pga vi kan gå i tottene på hverandre,<3 elsker pappa. Mamma, det er mamman min<3 kose dagene og rolige lesestundene våre er yndlingstiden min med henne, det er VÅR tid sammen. Storesøster Therese, hun jeg er så glad i og kunne gjort alt for, virker sjelden sånn, men hun er den jeg ser opp til og elsker høyt! Bort med all kranglingen vår, den betyr ingen ting!

Mitt sterke NEI til ny transplantasjon har blitt et svakt ja, jeg kan ikke dra fra familien, og de herlige vennene jeg sitter igjen med om dagen.. jeg har virkelig de beste av de beste. Og å gi slipp på det vil være hardt.
Vil da ikke heller bli kalt pingle av noen av de for å ha gitt opp? hehe huff litt galgenhumor har vi alltid når det kommer til sånt her.
Vil ikke såre mamma, pappa og therese eller at de må tro jeg velger å forlate dem hvis jeg skulle valgt nei.. det blir svaret mitt om jeg virkelig virkelig kjenner dypt inni meg at det blir for hardt for meg å komme gjennom, da velger jeg å droppe smertene. Men de støtter meg alltid og alle har gått og sagt at vær så snill takk ja..
så jeg har lovet mange å si ja nå.. jeg skal gjøre mitt beste for å holde alle løftene mine så ingen skal bli såret!

I never give up...I have never given up anything!
Skal komme meg igjen..
Jeg MÅ!

ble litt mer nedfor innlegg her men nå har hverdagen endret seg litt, men skal gjøre mye for å komme gjennom alt

9 kommentarer

Miriam

07.sep.2010 kl.00:30

Sliter mye med samme greia, eller ikke fult så alvorlig som det å bytte ut hjertet da. men har en sykdom som gjør at jeg mest sannsynlig må ha åpen hjertekirurgi en gang i fremtiden pga hovedpulsåren min kan vokse å sprekke viss jeg belaster hjertet for mye. Om jeg da vil leve de årene jeg har igjen, eller ta opperasjonen å risikere å dø på operasjons bordet. Virkelig ikke noe lett valg å ta men ønsker deg lykke til:)

Hege Tverberg

07.sep.2010 kl.00:42

Fantastisk godt skrevet innlegg. Føler med deg.. Selv om det selvfølgelig ikke er mulig å forstå uten å ha vært borte i det selv.

Krysser mine fingre for deg!:)

Helene Andresen

07.sep.2010 kl.00:47

Hege Tverberg: Tusen takk, er glad for alle som krysser fingrene for meg!

first do no harm

07.sep.2010 kl.00:50

Sliter med hjerte jeg og,sitte med et dillema.

og tør ikke tenke på tanken knapt.

så livet mitt blir forkortet rett og slett.

er også ung,har små barn og alt,ikke det en gang

gir meg det motgangen jeg trenger for og gjenomføre

hjerte inngrepet.Mitt mål er at jeg skal tørre og gjøre det.

Men har sånn reddsel.

Nathalie Dahl Naalsund

07.sep.2010 kl.01:01

åå, jeg håper alt ordner seg! Unner deg at du blir frisk, god bedring!! :)

Helene Andresen

07.sep.2010 kl.10:46

first do no harm: jeg forstår deg, og jeg håper du klarer deg gjennom all motgangen og overvinneren redselen din så du får gjennomført hjerte inngrepet. Ønsker masse lykke til videre i hvert fall, så skal jeg krysse fingrene mine for deg for at alt skal gå bra

Liv Voldbakken

07.sep.2010 kl.17:23

Ojojoj, kjære Helene - jeg sitter på jobben og leser det du skriver og kjenner at det må være utrolig tøft for deg nå.Jeg kjenner det rører masse ved meg og det er jo ikke sånn livet burde være, men dessverre er det ikke noe oppskrift eller mening med livet eller alt det du gjennomgår. Jeg skulle ønske du slapp å bekymre deg over hva andre tenker og tror dersom du tar den ene eller andre avgjørelsen,. Men jeg forstår at det er mange tanker som galopperer i hodet ditt. Jeg er sikker på at det ALLE rundt deg tenker er at DU SKAL HA DET BRA OG BEST MULIG. Det er det viktigste av alt, du har mer enn nok med å tenke på deg selv - så ta vare på deg selv så godt du kan og la andre hjelpe deg. Ikke vær redd for å be om hjelp kjære deg, om det så er bare for å prate eller bare være sammen eller annen hjelp. Hvis det skulle være noe jeg kunne bidra med, så "syng" ut. Men ut fra det du skriver, virker det som du blir nøye fulgt opp og at du er første prioritet og du er sterk Helene, sikkert sterkere enn du tror. Jeg tror dette går bra jeg, det gjør det!!!! Husk at døra er åpen i Engelsviken, når som helst Helene. God klem til deg fra meg

Helene Andresen

08.sep.2010 kl.00:44

Tusen takk Liv:) jeg skal synge ut i all kraft om det er noe som helst jeg kommer på!

masse klemmer tilbake:)

Søster

17.sep.2010 kl.19:54

Du lille venn!

Alt jeg vil er ditt beste, men jeg vet at det til tider kan føles som at du aldri når bunnen når alt er forferdelig, MEN JEG VET at det bunnen snart er nådd, og da er det bare en vei igjen og det er OPP!! Det skal jeg love deg :)

Det er bare å komme uansett hva det skulle være og uansett når på døgnet. Jeg støtter deg og hjelper deg uansett. Selvom det er en stor påkjenning å gå igjennom prosessen med å bytte hjerte igjen, er vi i hverfall nå forberedt på hvordan det kommer til å være. Du har hele familien som bryr seg om deg, og dette gjør oss bare enda sterkere!

Du har mitt ord på at jeg kommer til å sitte ved din side før en evt ny operasjon, jeg kommer til å sitte i gangen under hele operasjonen og jeg kommer til å sitte på sengekanten etter operasjonen.

Alt ordner seg til slutt skal du se kjære lillesøster, motgang gjør oss sterkere!

klemmer :)

Skriv en ny kommentar

Helene Andresen

Helene Andresen

20, Moss

Er 20 år og holder på å utdanne meg frisør/make up artist veien for å til slutt få statusen Stylist:) Jeg blogger om min hverdag, det som faller meg inn og ugang som jeg kan komme til å finne på. Kontakt: heleneand@live.no

Kategorier

Arkiv

hits