Tidslinje på livet mitt

Det er veldig rart å tenke på.. satt å kikka rundt på nettet i går og fant frem en gammel sak om meg i aftenposten, leste den og begynte å tenke gjennom hva som har skjedd de siste årene. Det er faktisk ekstremt mye!

saken i aftenposten er her.

for 4 og et halvt år siden, var jeg som alle andre, jeg gikk i 10 klasse. Det viktigste i livet var vennene, guttene og klær, jeg kunne skrike til mamma i sinne om jeg ikke fikk 100 kr til kino, og stresset i livet mitt inneholdt i grunn bare skolen og alle samtalene jeg hadde med rektor. Jeg var en irriterende ungdom som de fleste andre!




Hadde vel ikke akkurat trodd at et halvt år senere skulle jeg legges inn på Rikshospitalet med akutt hjertesvikt, få beskjed om at jeg skulle dø, og få velge mellom dette og en eneste mulighet i vente mot et nytt hjerte, en pumpe som var på forskerstadige.
 2 uker senere, 16 år, fungerer og lever på strøm pga en pumpe fra VentrAssist. Nå inneholdt livet stress fra andre hold, jeg driter i de 100 kr til kino, jeg skriker ikke til noen jeg vil heller de skal vite hvor mye de betyr for meg. "Jeg er glad i deg" blir brukt mer en " jeg hater deg" som jeg sikkert presterte å si ut minimum 1 gang om dagen til enten mamma, pappa eller storesøster.
Klær, ingen betydning, gi meg en joggebukse og t skjorte, jeg vil ha det komfortabelt, hvem bryr seg egentlig?
Man finner ut hvem vennene sine er, du har kanskje færre igjen, men de som står der, det er de som betyr noe!
Alle rundt meg, venner og bekjente lever i fulle fem, de fester og fjaser som man skal om 16 åring, jeg hører om alt, tenker at jeg er misunnelig, jeg går glipp av alt, men legger det vekk, nei, jeg driter i det, jeg lever i hvert fall enda. Så må man le litt, perpektivet på ting forandrer seg liksom.
14 måneder pluss noen uker, smilet forsvinner jeg er forbanna, nå er jeg 17, jeg SKAL bli normal nå..
jeg er heldig 2 dager etter sammenbruddet får jeg telefonen og det nye hjertet mitt har kommet.
1 år senere jeg er 18, jeg er frisk, fungerer og kommet meg ut i det sosiale igjen, nye venner kommer og noen venner forsvinner, som det alltid gjør.
Nå er jeg 20, skal inn på 3 årskontroll om noen dager.
Jeg har i grunn aldri hatt det bedre i livet mitt en akkurat nå, jeg har virkelig funnet de vennene jeg vil ha, og som jeg vet er noe å spare på, jeg har folk som støtter meg, og har bare god kontakt med både mamma og pappa, storesøster og stesøster også:) I tillegg har jeg blitt tante til nydeligste lille jenta i verden som man ikke kan slutte å smile rundt når man er i samme rom.
Jeg burde være 110% i himmelen, men når man får tid til å tenke, så ja da tenker jeg mye, og det tilbake på de årene jeg ikke fikk oppleve som alle andre.
Jeg hadde å si jeg har mistet 2 år, men det blir feil, jeg fikk 2 år ekstra for å kunne fortsette å leve.
Det er vel normalt å tenke på hva som kunne ha vært, hva som kunne skjedd osv om jeg hadde fått været 16 og 17 åring på samme måte som alle andre?
Nei, nå har jeg tenkt nok for i dag, skal snart dra den sykemeldte r*#a mi ut i verden litt og være glad for alt jeg har i dag, bortsett fra begynnelsen på lungebetennelse, den kan dra visse steder der sola adri skinner!

så nå skal sminken på, eller kanskje... deilig å gå uten.. Vel ombestemte meg! skal kose litt til med dynen min, mer juicen, og det sminkeløse trynet mitt og dotten på hodet!
er man sykemeldt så er man sykemeldt og skal ta det med ro!


Håper du ikke ble for skremt av det sminkeløse bildet her med den fine ugle looken min?
Ville bare bevise hvor sinnsykt digg og sexy jeg kan være når jeg poserer sminkeløs med mer juicen min<3
og den som ikke hører den sterke ironien i det over får bare la vær!

Bon Voyage!

7 kommentarer

Mona

26.aug.2010 kl.14:22

Oi... Mye å lese, men leste starten og eneste jeg sier er.. Oi, og tenker.. Oi. Det er så mye som er mulig i dag.
Bra skrevet og fint innlegg. Slike hendelser får en til å se verden i et annet perspektiv. Når alt er sagt og gjort så betyr ikke det materialistiske noen ting.. Så fint at det har gått bra med deg, og god bedring! =)

Helene Andresen

26.aug.2010 kl.14:29

tusen takk:)

Lene

26.aug.2010 kl.14:32

så bra alt ordner seg for deg, må ha vært en skummel beskjed å få.

men om du ikke fikk levd som andre 16-17 åringer da så får du ihvertfall leve et langt liv, det er nok mye bedre, dessuten er du jo ikke for gammel til å ta en fest nå heller ; )

det viktigste er jo helsa, ikke mange tenker over det før noe skjer med dem selv.

Helene Andresen

26.aug.2010 kl.14:48

Lene: True:) fester jo nå og har det knall hehe.

Og det er sant, helsa først!

Kusine Martina

26.aug.2010 kl.15:14

För att inte tala om året då du var 15 år, och du fick en till kusin :) ♥

Helene Andresen

26.aug.2010 kl.15:20

Det er sant Martina! :D og det er jeg utrolig glad for <3

Skriv en ny kommentar

Helene Andresen

Helene Andresen

20, Moss

Er 20 år og holder på å utdanne meg frisør/make up artist veien for å til slutt få statusen Stylist:) Jeg blogger om min hverdag, det som faller meg inn og ugang som jeg kan komme til å finne på. Kontakt: heleneand@live.no

Kategorier

Arkiv

hits