Jeg er Hjertetransplantert!

ble litt overrasket av en mail som var i innboksen min, en jente som lurte hva den strek lignende greia på brystet mitt på bildene av meg var, så litt ekkelt ut..? eh vel jo hehe må le litt det er jo så å si usynlig på de bildene siden jeg er såpass brun der, men tydeligvis hadde hun her skikkelig bra syn! og at hun synes det er ekkelt får så å si være hennes problem:p men det er lov å spørre og da kommer det svar: jeg er hjertetransplantert!


Legger ikke ut om alt her, men lang historie kort, for noen år siden fikk jeg akutt hjertesvikt og hele livet mitt ble snudd opp ned, etter mye tull og feil diagnoser fra fastlege fant de ut at det var hjertet, jeg flyttet inn på rikshospitalet og der begynte arbeidet mot at jeg skulle bli frisk.
2 uker med testing av medisiner, hjertepumper var jeg nede i 10% funksjon og jeg la merke til hvordan alle så medlidende på meg, mamma og pappa ble rare og jeg skjønte det var mer enn jeg fikk beskjed om, så jeg ba om at legene skulle komme og ikke legge skjul på noen ting, så da fikk jeg beskjeden.
Hjertet mitt var blitt så dårlig at jeg måtte gjennom en hjertetransplantasjon, jeg fikk sjokk, kastet alle ut og fikk en slags "selvmordsvakt" i 24 timer, når jeg hadde sunket beskjeden begynte de å fortelle litt og sendte ut "urgent call" i europa for jeg hadde ikke lenge igjen.
Det kom ikke noe hjertet og det hastet, så jeg fikk valget om å ta imot en hjertepumpe som fungerte bra i Australia som fortsatt var på testestadiet her i Norge, det var den eneste sjansen jeg hadde.
Det jeg fikk vite: De i australia lever med denne, den første her i norge døde, den andre hadde den bare i noen timer.
Når man hører dette tenker du ikke bare; Fett, give me give me!
Men jeg takket ja. jeg var 15 og fylte snart 16! selvfølgelig hadde jeg ikke levd ferdig enda.
Jeg tok farvell med mamma, pappa og søster siden vi alle visste det her ikke var garantert suksess.
Men jeg overlevde det, og jeg gikk med innretningen i 14 1/2 måned før jeg til slutt fikk nytt hjerte!



VentrAssist het pumpen jeg gikk med i ventetiden, den gikk på batterier som jeg måtte lade og bytte ca hver 2 eller 3 time. Jeg kom meg ganske bra med denne, og var ute og gikk som vanlig mennesker mens jeg ventet på telefon om at de hadde fått et hjerte til meg.
Den reddet meg rett og slett, uten den hadde jeg ikke vært her.

Jeg fikk til slutt hjerte og måtte trene og jobbe meg opp igjen etter den operasjonen, men det har gått veldig bra, jeg har hatt et tilbakefall og det var under russetiden i fjor, men kom meg opp på bena før 17 mai da også!

Det her er skikkelig kort sammendrag om hva som har skjedd.. Jeg har pga alle inngrep osv mange arr som er her for alltid på kroppen min, mange lurer på om jeg er flau over de osv, svaret mitt: NEI!
Jeg kan være irritert over de en gang i blant, men er ellers stolt av dem, de viser alt jeg har vært igjennom og er faktisk en historie i seg selv. Jeg legger merke til at folk ser dobbelt når jeg er på stranden og opplevde faktisk i fjor noen stygge blikk som faktisk på en måte sa at jeg burde dekke meg til pga at noen kanskje synes det er stygt å se på eller ekkelt.
At jeg har et arr fra mitt på brystet og ned til navelen og ellers masse andre rundt om på magen betyr ikke at jeg må bruke t skjorte for at andre ikke skal bli mer komfortable.

Jeg sprader rundt i bikini og driter hva du mener, hvis det virkelig plager deg så mye så se vekk og slutt å se på meg!?
Bruker også fortsatt utringning så det synger etter og dropper faktisk smykke noen ganger siden arret mitt er der:p Får noen spørsmål når jeg er ute også på hva jeg har gjort, og tro meg, mange morsomme uttrykk du opplever i ansiktet på de som spørr.
ukjent: "Skjedd med deg da?" peker på arret.
meg:
"Har byttet hjertet mitt jeg!"smiler, tar en slurk av ølen og ler av uttrykket til vedkommende.
har kommet mange morsomme samtaler ut av det også er det noen som absolutt ikke tror ¨på meg:p
for meg er jo det her 100% normalt... rett og slett det mest normale i verden. hehe det beviser jo hvor forskjellig vi er.

når vi er inne på det, har du tenkt på organdonasjon?


sjekk ut siden www.organdonasjon.no 

"De fleste av oss ville takke ja til å motta et organ fra en annen hvis det kan redde livet vårt.
Men er det annerledes om vi må ta stilling til å gi bort egne organer?
Hundrevis av nordmenn venter i kø på nytt, livreddende organ.
Mange dør i køen" tatt fra hjemmesiden over.




Ingen vet hva morgendagen bringer?

Hvert år opplever mange familier at en av de nærmeste blir alvorlig skadet i en ulykke eller blir rammet av hjerneblødning eller blodpropp.

Hvis livet ikke står til å redde kan det bli spørsmål om donasjon. Da vil legen spørre de pårørende om de kjenner den avdødes holdning til donasjon, og be om tillatelse til å bruke hans/hennes organer for å redde andre.


Det er de pårørende som må svare på vegne av den avdøde. Det er det standpunkt du skriftlig eller muntlig har tilkjennegjort som skal gjelde. Derfor er det så viktig at du informerer dine nærmeste om ditt standpunkt mens du lever. Da slipper de å ta avgjørelsen på dine vegne.


En donor kan redde flere liv. Vi har alle syv organer å gi bort; hjerte, to lunger, to nyrer, lever og bukspyttkjertel.

Det er i prinsipp ingen aldersgrense for donasjon.

Synes det er viktig og spre litt info om det her rundt!
sjekk ut hjemmesiden
www.organdonasjon.no
er du organdonor?

14 kommentarer

IdunnRoos♥

28.apr.2010 kl.15:59

Kjempesøt blogg!

SPØRSMÅLRUNDE PÅ MIN BLOGG, KOMMENTERE TILBAKE? :D

Frida (- :

28.apr.2010 kl.16:05

så syykt bra skrevet ! jeg ble nesten rørt av å lese dette !

Anne Lene ;)

28.apr.2010 kl.16:08

Så bra at du er til stede i dag ;)

Men uansett, ha en fin dag!

ps : Fin blogg ;)

Jeg hadde satt pris på hvis DU hadde lagt igjen en kommentar på bloggen min ;)

fin header!

Ida Sofie

28.apr.2010 kl.16:09

Viktig informasjon du sender ut i dette innlegget! Det fikk ihvertfall meg til å tenke c",) Jeg syntes det skulle vært obligatorisk jeg! Jeg skal ihverfall lufte dette for mine nærmeste. Har aldri tenkt at de ville få bruk for den infoen, men man vet jo aldri! *Håper du har en fin dag*

<3 kristine

28.apr.2010 kl.16:13

bra skrevet, trist å høre at du måtte opplevde det da.

Marte - Kommenterer tilbake!

28.apr.2010 kl.16:14

Nei, er ikke det. Men jeg har lyst til å bli det i fremtiden, for jeg er vel for ung nå? hvor gammel må man være egentlig? Så bra at alt gikk bra med deg da:) Å at du ikke er flau over arrene, for det har du ingen grunn til å være! :)

Helene Andresen

28.apr.2010 kl.16:21

det er ingen aldersgrense for å være donor, de som venter i køen er at fra 0 år og oppover.

Det er færrest unge donorer, siden de ikke har hørt så mye om det.

Det man må gjøre er bare å si ifra til sine nærmeste om hva ditt ståsted i forhold til donasjon er om det skulle skje noe som helst i fremtiden. Så kan du hente donorkort på fleste apotek/legekontor eller printe ut fra www.organdonasjon.no :)

Kaja W. Jakobsen

28.apr.2010 kl.18:22

wow, håper du har det bra :-)

Maria

29.apr.2010 kl.09:16

For en utrolig historie!

Jeg har fylt ut organdonorkort, så hvis noe skulle skje med meg blir organene mine donert bort :)

Skaam

29.apr.2010 kl.12:53

Kjempe bra skrevet Sussen min, mange vil åpne øynene litt mere nå:)

Det med donor sliter jeg fortsatt med som du veit, tenker bare på at om jeg skriver under på kortet så kommer jeg til å dø dagen etter. bank i bordet for at det ikke skjer. Men familien min veit værtfall hva de skal svare om spørsmålet kommer og jeg ligger der. Da donener jeg gjerne alt jeg har <3

Helene Andresen

29.apr.2010 kl.15:33

det vet jeg jenta mi:) men du trenger jo ikke å skrive under på et donorkort, det er kjekt å ha i tilfelle, men så lenge foreldre/"pårørende" vet hva du mener om donasjon og du har sagt ifra om hva du vil så er jo det det viktigste og beste du kan gjøre<3

Glenn

01.mai.2010 kl.23:37

Husk å bytte batterier!

Helene Andresen

03.mai.2010 kl.14:41

haha moroklumpen Glenn;p

03.mai.2010 kl.15:35

så utrolig bra skrevet, bra du overlevde ellers hadde du ikke hatt en så fiiin blogg!! :)

Skriv en ny kommentar

Helene Andresen

Helene Andresen

19, Moss

Er 19 år og holder på å utdanne meg til frisør/make up artist:) Jeg blogger om min hverdag, det som faller meg inn og ugang som jeg kan komme til å finne på. ønsker hjelp til header forresten! Kontakt: heleneand@live.no

Kategorier

Arkiv

hits